Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Mannen bak masken

Dette har ikke direkte med tarotkort å gjøre, men mer og mer har jeg fundert på hva dette fordekte, maskerte maskuline kan bety. Jeg er superheltfantast og storkoser meg med Batman, Spiderman, Arrow og Ironman.  Hva har disse til felles? De er alle mer eller indre maskert og er mer eller mindre åpne om hvem de er, bak masken.

Image

Det som ofte går igjen er også at kvinnene de elsker, ofte elsker flere menn. Mannen som bærer masken, mannen uten masken og den nære vennen. Kvinnen synes stort sett fornøyd med relasjonene de har i livet, helt til den maskerte kommer inn i livet (ofte på dramatisk vis) og pirrer nysgjerrigheten og lengselen etter det ukjente (?)

Om en skal se litt dypere på det, så blir jeg veldig nysgjerrig på hva de ulike elemente kan bety i psyken vår. Kvinner klager ofte på at mannen er taus, ikke deler, men det er jo en levende klisje at vi vil ha høye, mørke og mystiske menn. Er dette mystiske og maskerte et motstykke til at vi kvinner ønsker at mennene skal vrenge sjelen sin for oss? Er det ikke et paradosk at vi vil ha menn som snakker om alt, men det er den mystiske mannen som pirrer?

Jeg har ingen svar, men kanskje noen andre har gjort seg noen tanker også? Om hva dette maskerte og skjulte maskuline kan bety, både for mannen og det maskuline i seg selv, men også for det feminine som møter det.

Advertisements

Hva er styrke?

Jeg lever med kortene i sist innlegg og jeg kjenner mer og mer at dette handler ikke om å være sterk, men om å være smidig, fleksibel og evnen til å være kreativ i tøffe tider. For ingen av arketypene snakker om styrke som i å være en kriger eller amasone. Det er ikke ved sverd eller ikke å gi opp, tvert om, det handler mer om å være utholden og evne å gi slipp på det som ikke gavner meg lenger. Å gjøre opp status, gi slipp på det gamle for at noe nytt skal spire frem. Det er skjæringspunktet mellom tankekraft og følelser, finne balanse, harmoni og vidre vei i det som måtte komme. Konstant i bevegelse, konstant i endring.

Det er ikke lenger snakk om å være sterk og handle med ren vilje og ha kontroll. Det handler om å gi slipp og vite at jeg gjør det. Jeg merker at disse to arketypene kom i rett tid, slik de alltid gjør. Jeg er sterk fordi jeg evner å gi slipp, jeg er sterk fordi jeg evner å tilpasse meg her og nå og ikke henge fast i forestillingen om hvordan ting burde være.

Det er godt når min egen psyke gir meg hjelp. Jeg føler at transformasjonen har gått fra å være kriger til å bli en danserinne. Balanse, presisjon, kontroll, men i flyt og i bevissthet om at ikke alt kan kontrolleres. Magi i det beveglige, grasiøs i utfordringene.

Tarotkortene er det jeg alltid vender tilbake til når livet trenger svar. Jeg blir sjeldent overrasket, men observerer at det plutselig er arketyper som følger meg igjen. Veldig lenge har jeg ikke sett de, det kommer utelukkende opp kort fra den lille Arkana, prosessorienterte kort, her og nå. Men så i dag dukket det opp to arketyper på en gang. Den første var Judgment som jeg har fått før og The Chariot som jeg ikke har trukket før. 

Judgment 

Image

Her handler det om å tørre å ta avgjørelser, kjipe og tøffe. La noe dø for at noe nytt skal komme. Gjøre opp status og avsi dom over livet. 

The Chariot

Image

 

Her handler det mye om å klare å balansere i motgang og medgang, ha oversikt og en ro i det bevegelige.

Jeg har lenge kjent at jeg ikke orker å være så driftig, så «gjørende», sterk, gjennomtenk og gjennomført. Men begge arketypene viser meg at jeg må være det, være sterk, tilstede i alt som skjer, ta styring, ta kontroll over. Men ja, det er ikke uten grunn at jeg på andre områder at jeg gir slipp, tillater meg å være feminin og fjollete. 

Det er greit å få bekreftet at jeg igjen må gjøre det som er nødvendig. Jeg er sterk og det må jeg fortsette å være

Jeg begynner å erfare overgivelse, eller surrender into life, som det heter så vakkert på engelsk. Osho har jeg et litt ambivalent forhold til, men må si at denne siden inspirer meg akkurat nå

I dag kjente jeg et akkutt behov for å meditere og trekke et tarotkort. Hvordan ser overgivelse ut? Hvordan ser overgivelse til livet ut? Jeg har jo alt et eget innlegg som handler mye om den hvilen som ligger i overgivelse, men selve OVERGIVELSEN hadde jeg fortsatt ikke fått et helt klart bilde på. Så jeg stokker kortene og vil ha et tydlig og klart bilde og det får jeg.

The Wold, siste kortet i den store Arkana og den første arketypen, på veldig, veldig lenge. Jeg har kommet til en arketypisk livssituajson. Dette er endringer og bilder som skal virke over lengere tid enn periode-kortene fra den lille Arkana.

Det som treffer meg er siste delen av teksten som er skrevet til bildet: With a sudden clarity, she knows in that instant that she is blessed.. For et svar, for et bilde, for en overgivelse. Jeg er velsignet! Alt som skjer meg, skjer rettferdig. En større overgivelse finnes ikke, for meg.

Bildet viser totalt hengivenhet til jorden hun står på, til blodet i kroppen, til verden rundt henne, til universet og alt som lever. Hun er dypt forankret i seg selv og gjennom det er hun ett med helheten. Velsignet og overgitt. Tårene rant da jeg fikk kortet og igjen handler det egentlig ikke så mye om ord, men om bildet som synker inn i bevisstheten og som får jobbe der, i psyken.

Jeg er trygg og jeg er overgitt. Det er på tide å legge ned sverdet og amasonen i meg. De er der, som gode hjelpere, men nå kan de hvile. Livet kommer meg i møte og jeg kan go with the flow og ha tillit. Tillit til meg selv, til prosessen, til livet og overgivelsen. Surrender..

Sterke indre bilder

Jeg kjenner stadig at indre bilder gir enormt kraft i hverdagen. Stadig oftere og mer bevisst bruker jeg tarotkortene for å nettopp gi meg selv levende og dynamiske bilder. Og det fungerer! Siden mars har det vært tøffe tak privat, men når jeg trekker kort får jeg tydlig beskjed.

Det er særlig tre kort som gjør at jeg hviler i full tillit. To av dem representerer meg, mens det tredje viser mitt mål/intensjon/tanke/følelse i en nær relasjon. Alle tre kortene sier mye om tillit, om å tørre å hvile, nyte fruktene av hardt arbeid. Jeg har all grunn til å ha tillit til at det bærer igjenom. Alt ordner seg til det beste for alle, både meg selv og de menneskene jeg elsker

T E N   o f   P E N T A C L E S

Enjoying affluence and financial security, luxury, good fortune, a traditionalist, rooted to convention and to rules.

Her silken attire and golden adornments indicate that her social status is relatively comfortable, curled up as she is against the hoarding Dragon. The winds whisper ancient secrets to the trees. The trees curl and coil their roots around their own nuggets and then with a brush of leaves pass it onto the Dragon. And he in turn sings those words to her, for he has seen much in his centuries and has been steeped in what was. The world is a stained glass masterpiece – a world of art and wealth; and she holds clasped tight a Peach of Immortality and Auspiciousness.

S I X   o f   S W O R D S

Passage away from difficulties, recovery after tribulations, experiencing change, despondency.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

P A G E   o f   S W O R D S

Vigilance, honesty and truthfulness, scrutiny of beliefs, a strong sense of purpose.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tekstene til bildet er hentet fra kunsterens side. Jeg tar de med, siden noen av det passer bra, men jeg kjenner at mer og mer er ord overflødige. Bildet fester seg i underbevisstheten. Stemningen, følelsen jeg får av bildene er mer gyldig og sann. For meg. Så jeg tar de inn, enda en gang og vet at dette er nå og dette er fremtiden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ikke direkte om tarot, men det er et tema og spørsmål som har fylt meg i det siste. Det hadde vært kjempe spennende å høre hva andre tenkte og følte rundt det samme. Så om du har noe på hjerte, så del det gjerne

Jeg er Gudinne-dyrker, en som erfarer det guddomlige som en feminin kraft, at jorden er hellig. Dette er også sterke psykologiske bilder, som psyken evner å ta opp i seg og bruke konstruktivt. Så  spørsmålet blir da, er det spirituelt eller bare psyken min som vet å jobbe med bildene? Eller er det ikke så viktig å skille på dette?

Neale Donald Walsch sier at vi kan godta at vi er gudenes barn, at vi er gudene lik, men i det han sier at vi ER gud, vil de fleste protestere. Han snakker om at alt henger sammen, at som et big bang er vi alle en del av det store vi kaller gud. Dette er jo i den spirituelle og åndelige sværen, men også sterke bilder i psyken. Jeg er GUD! Jeg kan skape min verden. Og kanskje skummelt, det er ingen gud å stole på, bare meg selv. Sterke psykiske bilder.

Jeg er sannheten, veien og livet, sier Jesus. Snakker han om seg selv, som gudesønn eller til JEGet i oss. At jeg selv er sanneheten, jeg selv, Katrine, er veien og livet? Er ikke dette mer psykologi enn åndelighet?

Og hvorfor er det viktig, lurer kanskje du? En av grunnene til at jeg reflekterer ved dette er fordi at tarotkortene er for meg både åndelige, men allkvel ikke, de kan være det, men det må ikke. De kan være rent psykologiske verktøy som gir sterke og gode bilder til det ubevisste. Eller de kan knyttes mot åndelig veileding og at det er beskjed fra noe større enn meg selv.  Du trenger ikke å tro, eller være kristen, eller spirituell for å få utbytte av kortene. Du kan bare være interressert i mytiske bilder, eventyr, psykologi, kanskje først og fremst analytisk og jungeansk-psykologi.

For meg var det først via Jung at jeg fikk en fornemmelse av at psykologien endelig tok opp i seg noen spirituelle teamer. Men er det åndelighet, kanskje det igjen egentlig handler om et språk og et bildebruk som applerer til psyken min?

Dr Estès, forfatteren av Kvinner som løper med ulver, presisserer i denne boken at hun IKKE snakker om det feminine guddommlige, men om den ville, frie kvinnen i psyken vår. Hennes neste bok Untie the Strong Woman er hun tydlig på at dette er Our Lady, altså Jomfru Maria som en åndelig og spirituelt vesen. På mange måter blir forskjellen og overgangen mellom det ene og det andre mer og mer uklar for meg, jo mer jeg leser og mer jeg tenker. Kanskje jeg tenker for mye 🙂

Det jeg vet helt sikkert er at mye ånelighet og spiritualitet handler om å lage gode bilder som snakker til psyken og det ubevisste i oss. Om de bildene er fra en høyere kilde, kan jeg faktisk ikke uttale meg om. For om jeg er gud, så det kun mitt høyere jeg som veileder meg og ikke noe gud eller gudinne utenfor meg selv.

Lenge siden sist

Det er lenge siden sist jeg har skrevet her og mye har skjedd og det kan du lese om her

Jeg har ikke lagt så mye kort i det siste året, men har bevisst trukket et kort etter meditasjon hver uke og latt enkelt-kort få inspirer og vekke meg. I kveld la jeg et kort for hele familien med et slikt legg

Ett kort øverst: Hva er den høyere meningen med dette?

Tre kort i midten: Hva skal sykommen gi av erfaringer, barn 1 (Ravn), barn 2 (Kari)

To kort nederst: Meg selv og Nikko

Kortene blir tolket ut fra magefølelse og litt hva jeg fornemmer etter å ha jobbet med disse kortene. Kan hende det avviker noe fra boken, men nå lever kortene for  meg, sånn virkelig. Så mye har skjedd i så måte også. Jeg starter fra toppen og legger ut kortene, men de leses nedeni fra.

   

Første  (Ten of Pentacles) er meg innhyllet i dragen og i den perfekte materialistiske verden. Jeg er trygg og har en god posisjon. Dette har jeg jobbet for og jeg trenger ikke å bekymre meg for de jordiske tingene, jeg kan hvile. Økonomien er trygg og jeg vet å skape den verden jeg vil ha.

Neste kort viser Nikko (Knight of Pentacles). Underveis,  om enn litt sakte og seig, men målrettet, litt sta, men med et klart blikk for det som er der fremme. Penger og materie skal mestres og brukes på en konstruktiv og god måte.

Det første som slår meg er at vi begge er i matierien og det jordiske. Ofte står myntkortene kun for jordisk og materiell-rikdom, men for meg er det ingen dom eller moralskt i dette. En trygg økonomi er helt vesentlig for at livet skal kunne leves best mulig og gir mulighet til å dele av sin overflod til andre og leve mer etisk og miljøvennlig. Så, jeg trenger ikke å bekymre meg for de timlige og jordiske sakene, det faller på plass. Samtidig er både drage og jorden hellig, det ligger urgammel visdom her og viser også at kroppen og den fysiske verden er hellig i seg selv.  Paganisten i meg fryder seg over jordkortene.

Det neste kortet er Kari, Keiseren fra høyre. En sterk maskulin kraft, tett knyttet opp mot sin egen far. Klok, bestemt, handelkraftig. Assosiasjoner mot Den hornede guden, Gudinnens make. En kraftull arketype som også handler om jordisk mestring og ta verden i besittelse, med både visdom og mot. Den feminine kraften vises i hjulet bak og forener disse to i en fin balanse og helhet.

Neste kort er Ravn, Eremitten. Det første virkelig «åndelige» kortet. Her beveger en eldre mann seg over det jordiske. En gammel sjel som viser vei i mørke, mellom verdner. Klok, visdomsfull og i kontakt med sin indre stemme. Kan være en ensom vei, men eremitten føler felleskap med helheten og sjelene, gjennom alle tider. Han sikter høyt, tørr å miste bakkekontakt og søker lyset, solen og månen.

Hva skal sykdommen gi av erfaringer? Igjen og vakkert, siste kortet jeg skrev om i fjor var nettopp King of Pentacles. Han følger meg og er fortsatt for meg det ypperste, sammen med sin make, eksempel på virkelig åndelighet. Jordet med røtter, henter sin styrke i mørket, lever sitt liv i vår verden og har sin krone i solen og i kosmos. Alle tre verdner forent i harmoni og balanse. Dette skal sykdommen gi av erfaringer! WOW! Og i tillegg skal vi erfare at det økonomiske ikke er noe probleme. Det bekrefter kortene tidlig i legget. Her blir alt omdannet til gull, både i jordisk og i åndelig forstand. Alkymi. Lysglimtene går igjen, hele veien. Her er det total ro, solen skinner over hodet hans, med idèer og kreativitet. Han sår frø, som skal spire og gro i proessen. Ny trær skal oppstå. Det ser smått ut, men han vet at han selv har vært ett lite frø, men er nå stor, sterk og trygg. Smidig og tåler det som skjer. Igjen, alt dette skal sykdommen vise oss. At livet er godt, stabilt og rotfestet, midt opp i det hele.

Så siste kortet på toppen, Threen of Wands. Hva er den høyere meningen? Jo, å tørre å gå, ha tillit til at veien blir til mens vi går. Det ser ut som det ikke er noe, bare intet, tom luft. Tillit er til syvende og sist det høyeste målet med livet og det vi erfarer her og nå. Kortet handler også om å få oversikt over situasjonen, over vannet, følelsene. Se mønstre, avsløre og se, virkelig se sitt eget «landskap» (bardom, oppvekst, traumer, indre landskap)

Med dette tarot-legget i ryggen tør jeg å gå ut i det store intet. Jeg har tillit! Et så tydlig legg har jeg ikke hatt på veldig, veldig lenge. Spådom? Nei. Men sterke indre bilder som gir seg utslag i det ytre. Psykologiske verktøy til å tenke konstruktivt. Sant? For meg, ja. For deg? Vet ikke. Det jeg vet er at bildene gir en dypere sannhet som ord ikke kan dekke. Vi skaper våre egne bilder av verden. Når bildene er konstruktive, skaper vi konstruktive liv. Jeg vet at det jeg står i nå, er med å skape min livsmisjon, min gave til verden. Det jeg skal bidra med for å kunne gi tilbake til helheten. Det er mange lag og dette er noe av dem.

Om du ble inspirert, så del gjerne tanker i kommentarfeltet. Vil du at jeg skal lese kort, så gi lyd. De vakre kortene ligger på nett her